T-Ø
- Tørr hud
- Talgcyste
- Talgkjertelhyperplasi
- Telangiektasier
- Tinea capitis (Hodebunnsopp)
- Tinea corporis (Ringorm)
- Tinea cruris (Lyskesopp)
- Tinea pedis (Fotsopp)
- Tinea unguium (Neglesopp)
- Tinea versicolor
- Tropesykdommer
- Utslett
- Utvekster i huden
- Uvanlige hudsykdommer
- Vanlige hudsykdommer
- Vaskulitt
- Venous lake
- Vitiligo
- Vorter
- Xanthelasmer
- Økt hårvekst (Hirsuitisme)
- Tørr hud
- Talgcyste
- Talgkjertelhyperplasi
- Telangiektasier
- Tinea capitis (Hodebunnsopp)
- Tinea corporis (Ringorm)
- Tinea cruris (Lyskesopp)
- Tinea pedis (Fotsopp)
- Tinea unguium (Neglesopp)
- Tinea versicolor
- Tropesykdommer
- Utslett
- Utvekster i huden
- Uvanlige hudsykdommer
- Vanlige hudsykdommer
- Vaskulitt
- Venous lake
- Vitiligo
- Vorter
- Xanthelasmer
- Økt hårvekst (Hirsuitisme)
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Tinea unguium (Neglesopp)
Neglesopp går under flere navn. På fagspråket kalles det ofte Tinea unguium eller Onykomykose. Neglesopp er veldig vanlig og en hyppig årsak for konsultasjon hos våre hudleger. Sopp i neglene er vanligst på tær, men kan en sjelden gang også ramme fingerneglene. En regner med at 5-10% av alle mennesker har neglesopp. Første tegn på neglesopp er som regel gul misfarging av neglen. Ubehandlet vil neglene med tid bli fortykket, og noen ganger løsne fra underlaget og ødelegges. Infeksjonen begynner som regel i en negl, og kan spre seg videre derfra.
Neglesopp er også en vanlig kilde til soppinfeksjon andre steder i huden som i lyskene og på kroppen. Ved mistanke vil våre hudleger først ta en prøve av neglen og sende til laboratoriet. Hvis diagnosen bekreftes består behandlingen av soppdrepende neglelakk og tabletter.

Hvordan ser Neglesopp ut?
Det er flere ulike typer Neglesopp. Neglesopp begynner vanligvis ytterst på neglen og sprer seg innover. Hyppigst er gulig misfarging av neglen. Etterhvert vil neglen bli fortykket, misformet og løsne fra underlaget. Det er først og fremst tåneglene som rammes av soppinfeksjon, men fingerneglene kan også angripes av Neglesopp. Soppen ødelegger neglen, og vokser inn i negleplaten. Dette gir en gulig misfarging, og med tid fortykkelse av neglen. Ubehandlet sprer infeksjonen seg fra en negl til neste negl. Neglesopp kan også starte innerst under neglebåndet. Risikofaktorer for smitte kan være tett fottøy og fuktighet. De med lavt immunforsvar har også en høyere risiko.
Hva annet kan det være enn Neglesopp?
Ikke alle negleforandringer er sopp. Det er viktig at man skiller soppinfeksjon fra andre årsaker til negleforandringer som psoriasis, skader og bakterieinfeksjoner (Paronyki). Mange er sikre på at de har Neglesopp og gjennomgår behandling for dette, uten at dette er årsaken.
Diagnostikk
Før man behandler Neglesopp vil man helst ha en sikker diagnose. Dette gjøres ved at man tar en prøve til dyrkning.
Behandling
Behandling er i utgangspunktet ikke nødvendig da tilstanden ikke er farlig. Mange ønsker likevel behandling. Neglesopp behandles som regel med soppdrepende tabletter. Tabletter gis fra 6-12 uker avhengig av hvor infeksjonen sitter. Kun negleinfeksjoner helt ytterst i neglen kan behandles med lokalbehandling. Selv med den beste behandlingen er det ingen garanti for at man blir kvitt soppinfeksjonen.
Mest brukt er Lamisil tabletter som tas daglig i 6 uker for sopp i fingerneglene eller 12 uker for sopp i tåneglene. Dessverre blir ikke alle bra, men et sted mellom 70-80% blir kvitt Neglesoppen. Det er høyere bedring hvis tabletter kombineres med et flytende soppdrepende middel. Husk at neglen må få tid til å vokse ut før man kan vurdere om resultatet er vellykket. Det er også viktig å forebygge ny smitte etter behandlingen.
Referanser
- Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
- Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
- Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
- Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).