Utslett av legemidler

Del på:
Oslo Hudlegesenter

Utslett av legemidler

De aller fleste legemidlene kan gi utslett som bivirkning. Det er likevel visse medikamenter der risikoen for legemiddelutløst utslett er vanligere.
 

Hvilke legemidler har høyest risiko?
  • Antibiotika
  • NSAIDS: Ibux, Naproxen, Voltaren
  • Epilepsimedisiner
  • Sulfonamider
 
Hvordan ser et Legemiddelutslett ut?
Det finnes ingen fasitsvar på dette spørsmålet. Legemiddelutslett kan manifestere seg på flere måter i huden. 

  • Makulopapuølst utslett: Legemiddelutslett dekker vanligvis et større hudområde og ses som røde ”prikker” og kuler (Makulopapuløst) i huden på armene, bena og noen ganger på mage og ryggen. De fleste pasientene er i god allmenntilstand. Slimhinnene, føttene og hendene er vanlingvis ikke affisert. Et slikt utslett går vanligvis over i løpet av 1-2 ukers tid.

  • Elveblest og angioødem: Elveblest ses som røde kløende hevelser og vabler i huden. Utslettet er flyktig, og kommer ofte kort tid etter inntak av et medikament. Angioødem er en dypere hevelse i huden (Ødem), og er spesielt vanlig etter inntak av såkalte ACE-hemmere.

  • Pustuløse reaksjoner: Ved slike legemiddelreaksjoner får man et kviseliknende utslett i huden. Typisk er små verkebyller (Pustler) og røde ”prikker”. Utslettet rammer ofte hudfoldene og ansiktet. Sjeldne varianter av slike reaksjoner (AGEP) kan kreve innleggelse på sykehus.

  • Eksem reaksjoner: Eksem er ikke den vanligste typen legemiddelreaksjon, men kan forekomme. I uttalte tilfeller kan en slik eksemreaksjon dekke større deler av kroppen.

  • Erythema multiforme: Dette er en spesiell hudreaksjon som vanligvis utløses av infeksjoner (spesielt Herpes). Det kan også komme som følge av inntak av en medisin. De ses som ringformede utslett på armene, hendene, bena og føttene.

  • Stevens Johnsons syndrom og Toksisk epidermal nekrolyse (TEN): Stevens-Johnson syndrom er en alvorligere type hudreaksjon. De gir et utslett som rammer både huden, slimhinnene i munnen, øynene og underlivet. I alvorlige tilfeller kan man få hudavløsning av varierende grad. Ved større hudavløsninger vil man måtte innlegges på en hudavdeling eller en brannskadeavdeling. Det er viktig å slutte inntak av utløsende medikament så raskt som mulig. Heldigvis er slike reaksjoner sjeldne.

  • DRESS syndrom: Dette er en sjelden legemiddelreaksjon der man får et generalisert utslett og forhøyede verdier av såkalte Eosinofile celler på blodprøver. Hevelse i ansiktet er vanlig.
 
Hva er årsaken til Legemiddelutslett?
Legemiddelutslett kan være utløst ved allergiske og ikke-allergiske mekanismer. Det er altså ikke slik at et utslett grunnet en medisin alltid skyldes Allergi.
 
Alvorlighetsgrad
Vanligvis går Legemiddelutslett vekk om man slutter å ta medikamentet uten å gi noen alvorlige senvirkninger. Det finnes enkelte sjeldne legemiddelreaksjoner som er mer alvorlige. Spesielt alvorlig er tilstanden Stevens-Johnson syndrom og Toksisk epidermal nekrolyse der man får hudavløsning og affeksjon av slimhinnene.
 
Diagnostikk
Det er ikke alltid enkelt å stille diagnosen Legemiddelutslett. Ofte vil sammenhengen i tid mellom debut av utslett og inntak av en medisin være avgjørende. De fleste legemiddelutløste utslett kommer 2-3 uker etter førstegangseksponering av en ny medisin. Om man senere i livet tar samme medikament vil også utslettet komme raskere. Noen ganger i løpet av få timer. 

 

Referanser

  • Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
  • Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
  • Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
  • Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).

clinic logo