Vil du vite mer om vanlige hudsykdommer?
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Dårlig ånde
Dårlig ånde kalles på fagspråket Halitose. Kliniske studier har estimert at mellom 2-3% av alle i befolkningen sliter med dette problemet.
Hva er årsaken til dårlig ånde?
Hovedårsaken til dårlig ånde er metabolismen til bakterier vi alle har i munnen. Munnen inneholder flere ulike typer bakterier, som bryter ned proteiner i maten vi spiser. Som del av denne prosessen dannes ”avfallsstoffer”, som kan gi dårlig ånde. Disse avfallsstoffene stammer mange fra Svovel slik som Hydrogen sulfitt og Methylmarcaptan. Bakre del av tungen er også et område der lukt ofte stammer fra. Belegg på tungen kan være medvirkende til luktdannelse. Studier har vist at slikt belegg korrelerer med forekomst av såkalte anaerobe bakterier på tungen. Disse bakteriene er medvirkende i dannelse av lukt.
Stammer dårlig ånde alltid fra munnhulen?
Hos de fleste stammer dårlig ånde fra munnhulen (85%), men det kan også oppstå andre steder slik som i nesen. Tannregulering og proteser øker risikoen for dårlig ånde. Andre risikofaktorer er kronisk Bihulebetennelse, betente mandler, lungesykdommer, dårlig regulert Diabetes og kronisk nyresykdom. Av interesse stammer dårlig ånde svært sjelden fra mage- og tarmproblemer.
Hvilken undersøkelse trenger man?
De fleste med dårlig ånde kan behandle seg selv hjemme med tiltakene under. En hudlege kan være til nytte for å gi råd om optimal behandling, og en undersøkelse av munnhulen. Ved gjentatte plager med dårlig ånde vil en undersøkelse av øre-nese-hals lege være anbefalt. Aktuelt er å undersøke munnhulen, svelget, tungen og nesehulen.
Hvordan behandles dårlig ånde?
Dersom man finner en underliggende årsak til dårlig ånde vil fokus være på behandling av denne. Ofte finner man ikke noen sykdom eller årsak som forklarer problemet. Da kan man forsøke ulike forebyggende tiltak. Dette er:
- Daglig bruk av tanntråd. Studier har vist at tanntrådbruk reduserer forekomsten av vond lukt.
- Redusere mengden bakterier i munnen ved daglig bruk av en tungeskrape eller børste. Forsøk å kom til den bakre delen av tungen, da området her er en av de viktigste kildene til lukt.
- Munnskyllevesker brukt fast kan være til nytte. Kliniske studier har vist at rutinemessig bruk av slike vesker kan ha en betydelig effekt på dårlig ånde, men effekten kommer ofte først etter lengre tids bruk. Eksempler vil være Klorheksidin, Corsodyl og liknende munnskylleprodukter fra apotek.
- Visse typer mat øker forekomst av dårlig ånde. Dette inkluderer løk og hvitløk, kaffe, egg, fettrik mat, alkohol og kaffe.
- Bruk av sukkerfri tyggegummi eller pastiller som øker spyttproduksjonen kan være til nytte.
- Puss tennene etter å ha spist.
- Sugetabletter eller spray som inneholder sink kan være effektive.
- Bruker du medisiner eller inhalasjonsprodukter som inneholder kortison kan hos enkelte være medvirkende til plager med dårlig ånde.
Referanser
- Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
- Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
- Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
- Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).
