T-Ø
Time til hudlege
Bestill time til hudlege enkelt online eller på telefon 22 03 21 00. Kort ventetid, erfarne spesialister og ingen henvisning.
Vitiligo
Vitiligo er en vanlig hudsykdom som kjennetegnes av tap av pigment og hvite flekker i huden. Det er ikke en farlig sykdom, men Vitiligo kan være et kosmetisk problem.
Det er estimert at 1-2% av befolkningen rammes av sykdommen. Årsaken er kompleks og ikke fullt ut avklart, men arv og autoimmune faktorer spiller inn. Sykdommen begynner med en eller flere hvite flekker i huden. De fleste får vitiligo i barnealder, men det kan også debutere hos voksne. De hvite flekkene kommer som regel raskt i starten, og stabiliserer seg etter en viss tid. Typiske områder som rammes er bakside av hendene, øyelokk og området rundt munn. De fleste har en mild variant av sykdommen. Hårene i huden som rammes blir typisk også hvite.
Diagnosen stilles ved en undersøkelse av huden, og våre hudleger kan brukes et spesielt UV lys (Woods lampe) for å bekrefte diagnosen. Valg av behandling avhenger av lokalisasjon og utbredelse. Hvis de hvite flekkene ikke er veldig synlig er det ikke nødvendig med noen behandling. Reseptbelagte betennelsesdempende kremer kan være til hjelp, og ved mer utbredt sykdom vurderes lysbehandling.
Hva er pigmentceller?
Huden vår består av to lag. Overhuden (Epidermis) og lærhuden (Dermis). Under dette er det et lag med fett huden hviler på (Subkutant fettvev). Pigmentcellene i huden ligger i bunnen av overhuden, og kalles på fagspråket Melanocytter. Melanocytter produserer et pigment som heter Melanin. Pigmentet fordeles fra pigmentcellene til de resterende hudcellene, og gir oss hudfargen. Melanocytter stimuleres av eksponering for sollys.
Hva er Vitiligo?
Ved Vitiligo er det områder i huden som mangler eller mister pigmentcellene. Da stopper produksjonen av pigmentet Melanin, og huden får en hvit farge. Årsaken til sykdommen er ikke fullt ut kjent, men man tror immunforsvaret er medvirkende. Vitiligo anses i dag å være en såkalt autoimmun sykdom.
Hvem får Vitiligo?
Vitiligo er en relativt vanlig hudlidelse, og rammer rundt en av hundre personer. Det er lik forekomst mellom kvinner og menn. Sykdommen kan utvikle seg i alle aldre. En arvelig komponent kan være medvirkende, da sykdommen kan gå i familier. Tilstanden er ikke smittsom.
Hvordan utvikler Vitiligo seg?
Det første man merker er som regel en hvit flekk i huden. Hos de med lys hudtype kan dette være knapt synlig. De med mørk hudtype merker forandringene raskere. Hvordan sykdommen utvikler seg videre varierer fra person til person. Noen får kun noen få flekker som ikke utvikler seg videre. Andre får mange flekker som utvikler seg over flere år. Det finnes ingen test som kan forutsi utviklingen av sykdommen. Fargetapet er vanligvis permanent.
Symptomer
Vitiligo gir ingen kroppslige symptomer bortsett fra pigmenttapet i huden. Flekken gir ingen kløe eller sårhet. De kan være et kosmetisk problem, spesielt om pigmenttapet rammer hendene eller armene. Områder med Vitiligo er også mer utsatt for å bli solbrent.
Behandling
Det finnes ingen behandling som kurerer Vitiligo. Valg av behandling vil avhenge av utbredelse, lokalisasjon og hvor plaget man er av forandringene. Det er ingen medisinsk grunn til å behandle huden, så valg av behandling vil tilpasses det kosmetiske besvær. Generelle råd er å bruke solbeskyttelse på områdene for å beskytte huden. Flekkene blir mer synlige når man blir brun, så bruk av solkrem gjør fargekontrastene mindre uttalte.
Make-up og kamuflasjekremer er mye brukt for å dekke over områdene. For mange er dette en god løsning. En hudlege vil vurdere en kortisonkrem for å se om det kan redusere utviklingen av Vitiligo. Et alternativ til kortisonkrem er bruk av protopic (Takrolimus) som ikke inneholder kortison. Dette er spesielt effektivt for behandling av Vitiligo i ansiktet. Ved utbredte forandringer vil man kunne få lysbehandling – vanligvis 2 ganger i uken.
Er det noen komplikasjoner ved å ha Vitiligo?
Vitiligo i seg selv er en helt ufarlig tilstand. Noen ganger kan Vitiligo være assosiert med andre autoimmune sykdommer slik som stoffskifteproblemer og Diabetes.
Referanser
- Dermatology: 3rd edition. Bologna JL, Jorizzo JL (Eds.). Pub: Mosby.
- Rook’s Textbook of Dermatology. Burns DA, Breathnach SM (Eds.). Pub: Wiley-Blackwell.
- Andrew’s Diseases of the skin: Clinical Dermatology. James WD, Berger TG (Eds). Pub: Saunders
- Surgery of the Skin: Procedural Dermatology. Robinson JK, Hake CW (Eds).
